Påfølgende konsekvenser hvis alle kan laste ned filer gratis!

Det ville forekommet mange konsekvenser for samfunnet hvis alle vederlagsfritt skulle kunne laste ned alle slags filer. Bilder og arbeid andre som deles på internett blir bokstavelig talt delt med hele verden, og kan brukes som sitt eget. De som lever av å selge musikk, filmer osv. ville ikke kunne leve av det og tjene penger når alle kan laste ned gratis. Musikkbransjen og filmbransjen vil ikke kunne fungere uten inntekter, og mediebransjen ville ikke blitt den samme som det det er i dag! Vi er alt for griske som forventer å få andres arbeid gratis, arbeid skal belønnes og betales – ikke utnyttes.

Sanger som eks. fra Grease er forbundet med filmen og eies av filmprodusentene/filmen. Den kan ikke brukes i f.eks andres filmer. – Det er ulovlig. Hvis samfunnet skulle fungert slik at alle vederlagsfritt skulle kunne laste ned alle slags filer ville musikk og bilder brukes fritt og på tvers av filmer. Alt ville blitt kaos.

 

Vi er til syvende og sist klar over at det er ulovlig å laste ned musikk, og bransjene vil tape penger på det. Men såpass egoistisk samfunnet og folk er vil det kunne skje stjeling og kopiering i en veldig stor grad. Pga. loven kan man bli straffet av kopiering av andres arbeid og produkt, men siden sjansen er minimal bryr ikke folk seg særlig mye om det. «Det vil aldri skje meg uansett» – Men sjansen er der, så absolutt! 

Nyhetskriterier

For at vi skal oppfatte en nyhet som en nyhet, bør visse kriterier være med. Kriterier som får oss til forstå og skaffe oss det viktigste av opplysninger i en sak.

For at en sak skal bli spennende og opplysningfull skal de aller fleste av disse kriteriene være gjennomført:

Nytt

Det som fortelles må være nytt. Det kan være tidsuavhengig, men det skal være nytt for den som leser. Nyheten kan forholdsvis ha skjedd for to år siden, men ikke blitt kjent før nå.

Nærhet

Nyhetssaken skal kunne «inkludere oss» og at vi skal kunne føle en nærhet til det vi leser. Derfor lager lokalaviser egne vinklinger av nyheter (samt. nasjonale nyheter), der de trekker inn lokale personer og betydninger. Det vekkes interesse og nysgjerrighet når vi føler noe inngår oss.

Identifikasjon

Vi klarer letter å forstå/identifiserer os med personer som er i samme situasjon som oss selv. Personifisering er et virkemiddel som bygger på identifikasjon. Å identifisere seg med personer og følelser er mye lettere en å identifisere seg med en sak. Derfor personifiserer man ofte saker for at det skal trekkes til seg flere lesere.

Oppsiktsvekkende

Spesielle og enestående hendelser trekker til seg mye lesere. Det er underholdene, spennende og vekker mer oppsikt. Journalister er på utkikk etter det uvanlige.  Alt som bryter med vårt bilde av samfunnet vil i utgangspunktet kunne bli en god nyhetssak.

Konflikt og drama

Journalister vinkler saker mot uenighetene som finnes, isteden for å sette søkelyset på det politikerne er enige om. Dette fremstilles slik av journalistene for å skape drama. Konflikt er blant de viktigste virkemidlene for å fortelle en historie. En av aktørene blir ofte definert som «den slemme»/»skurken» eller som et offer/den svake, for å øke dramatikken.

Vesentlighet

Handler om vesentlighet i samfunnssammenheng. Får nyheten konsekvenser for mange? Er den samfunnsrelatert og viktig? Vesentlige nyheter er politiske beslutninger og prosesser som har stor betydning for samfunnet og/eller verden.

Eliteperson og elitenasjon

En eliteperson er en person som mange i mediets målgruppe kjenner eller kan identifisere seg meg. Det kan være en kjendis, toppidrettsutøver eller noen som har utmerket seg i samfunnet og media. Den trenger ikke være en nasjonal størrelse, men kan like godt være en kjent person i f.eks. bygda.