Dette programmet liker jeg å høre på fordi det er et veldig underholdende og morsomt program. Konseptet med at noen blir lurt, mens alle andre som hører på vet sannheten bak; gjør programmet interessant og morsomt. At det alltid er nye mennesker og nye ting folk blir lurt med gjør programmet morsomt, og at man ikke går lei. Jeg finner ikke noe dårlig ved dette programmet.
Virkemidler
Sjanger: Det er ingen sjanger, men brukes i magasiner. Dette er et innslag, ikke et radioprogram.
Stemme: Programlederen snakker med en spesiell stemme. Det virker som et virkemiddel for å gjøre programmet mer useriøst og tilfeldig. – Det virker ikke spesielt planlagt fra programlederens side.
Musikk: I slutten av innslaget kommer det en muntrende musikk som bakgrunnsmusikk.
Miljølyd og effektlyd: For at vi skal forstå at det er en telefonsamtale kommer det telefonpiping i starten av innslaget.
Analyse
Mål: Underholde
Sender: p4
Budskap: Vær kritisk når telefonen ringer.
Medium: Radio
Mottaker: Lytterne
Resultat: Jeg synes programmet var morsomt og underholdene, og vil anbefale det til andre.
Tilbakemelding: Hvis noen lyttere misliker programmet/synes det framstiller noen negativt f.eks, kan man gi en tilbakemelding til produsentene slik at de kan forandre på programmet. Har man negative eller positive tilbakemeldinger er det mulig å ytre dette offentlig eller til produsenten.
Mål: Underholde og eventuelt gjør forandringer som kommer fram i tilbakemeldinger.
Jeg er en journalist i en lokalavis og får tips om at en ungdom i nærmiljøet har begått selvmord. Mitt valg er å ikke lage en sak i Allmennheten om dette. Paragraf 4.3 viser til at vi skal ha respekt for menneskers identitet, privatliv, rase nasjonalitet mm. Ungdommen som tok livet sitt tok det av personlige grunner. Vi skal være varsomme med å allmenngjøre personlige og identifiserbare saker.
Hvis jeg hadde valgt å utpeke denne saken og gjøre den kjent for allmennheten gjennom lokalavisen ville jeg (i følge paragraf 4.9) unngått beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. Dermed ville saken kun vært basert på faktaopplysninger som er konkrete. Jeg kunne ikke uttalt meg om hvorfor eller hvordan ungdommen gjorde det. – All informasjon som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov skal unngås!
Hvis jeg hadde valgt å komme ut med saken, ville det medført seg flere konsekvenser. Pårørende er alltid et nøkkelord når vi omtaler drap og død. I paragraf 3.9 sier «Vær Varsom-Plakaten» at journalisten skal opptre hensynsfullt. – Vise særlig hensyn ovenfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Altså personer som er i sjokk eller sorg, de er mer sårbare enn andre. Det er lett å misbruke andres følelser eller sviktende dømmekraft når de er i en slik situasjon. Altså skal man være svært forsiktig på spørsmål og krav man stiller pårørende.
Nå er det også slik at alle saker trenger et bilde. Da må man vurdere hva som er greit å ta bilde av- hva som ikke trosser noens følelser eller som kan mistolkes på noen som helts måte. Man kan heller ikke avbilde personen eller «drapsvåpenet» i saken. «Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke»
I lokalmiljøer er det spesielt viktig å ikke trykke slike saker, pga. miljøet er mye mindre enn f.eks i Oslo. I lokalmiljøer er det ofte slik at «alle kjenner alle», noe som fort fører til at avdøde identifiseres. Alt i alt skal man være svært forsiktig med å lage selvmordssaker som offentliggjøres.
Sender i denne reklamen er Norvegia. Bildeutsnittene er halvtotale og gjør bildet mer folkelig. At reklamen foregår i døra til noen gjør det også mer folkelig. De bruker en norsk kjendis som et filmatisk virkemiddel. Denne reklamen spiller på forhold i livet. Alle mennesker har vært (eller kommer til å være) i forholdsituasjonen. Ikke alle forhold varer livet ut!
Reklamefilmen har en stoppeffekt. Oppmerksomheten fanges pga. reklamen er lett å forstå og morsom. Når filmen avslutter med: «Norvegia – noen forhold varer livet ut» så får man en liten aha opplevelse. Norvegiaen er alltid trofast, selv om andre forhold går i vasken. Det man opplever tidlig i filmen har en sammenheng og rot i slutten. Faren spiser en brødskive med Norvegia hele tiden, men foreløpig er det bare en effekt man legger merke til. Man vil ikke skjønne at det er hovedpoenget før i avslutningen.
Kanskje ville jeg ha skiftet kanal etter reklamen, men oppmerksomheten min og tankene mine ville absolutt vært på Norvegia reklamen i sekundene rett etter den. – Reklamen ville stoppet meg opp et par sekunder.
Målgruppen er veldig stor. Både unge og gamle, kvinner og menn. Alle kan spise Norvegia-ost. Antageligvis ville ikke veldig små barn forstått reklamen. De er heller ikke anlagt til å kjøpe matvarer. De som kan kjøpe denne osten vil også forstå reklamen, noe som er ca. hele den Norske befolkningen.
Filmspråket er tilpasset målgruppen ved å bruke ulike dialekter, folkeslag og type mennesker. Det stilles også slike «typiske» spørsmål fedre stiller guttene som skal date datteren deres, så talen er veldig alminnelig.
Filmen spiller på humor og er humoristisk ved å stille f.eks. motsetninger mot hverandre. Ved å bruke en typisk «snill gutt» i utseende til å uttale seg som en omtalt rundbrenner letter det på latteren til folk. Ved å bruke forskjellig type mennesker og personligheter til å uttale seg med typiske «kjennetegn» (f.eks. den tøffe gutten som lover å beskytte Silje med voldelighet om det skulle vært behov for det), så kjenner folk seg igjen på flere forskjellige måter i reklamen og reklamen blir morsom. Derfor har filmprodusentene valgt denne måten å få fram sitt budskap på.
Historien henger veldig godt sammen med varen filmen er reklame for. «Noen forhold varer livet ut» er et godt poeng, og et godt budskap for å reklamere mot denne varen.
Filmen legger ikke fram noe fakta, kvalitet eller pris om produktet.
Det har vært laget flere lignende filmer om det samme produktet. Det disse filmene har til felles er å ha en hovedperson som spiser brødskive med norvegiaost, mens bipersonene skiftes hele tiden. Det er samtale mellom hovedperson og bipersonene hele tiden. Alt handler om at «Norvegia- Noen forhold varer livet ut»
Filmen får meg til å huske produktet og gjør meg mer positiv til produktet, - men det får meg ikke noe mer interessert til å kjøpe produktet.
Jeg liker denne reklamen fordi den er morsom, underholdende og ikke minst har et godt poeng!
Det ville forekommet mange konsekvenser for samfunnet hvis alle vederlagsfritt skulle kunne laste ned alle slags filer. Bilder og arbeid andre som deles på internett blir bokstavelig talt delt med hele verden, og kan brukes som sitt eget. De som lever av å selge musikk, filmer osv. ville ikke kunne leve av det og tjene penger når alle kan laste ned gratis. Musikkbransjen og filmbransjen vil ikke kunne fungere uten inntekter, og mediebransjen ville ikke blitt den samme som det det er i dag! Vi er alt for griske som forventer å få andres arbeid gratis, arbeid skal belønnes og betales – ikke utnyttes.
Sanger som eks. fra Grease er forbundet med filmen og eies av filmprodusentene/filmen. Den kan ikke brukes i f.eks andres filmer. – Det er ulovlig. Hvis samfunnet skulle fungert slik at alle vederlagsfritt skulle kunne laste ned alle slags filer ville musikk og bilder brukes fritt og på tvers av filmer. Alt ville blitt kaos.
Vi er til syvende og sist klar over at det er ulovlig å laste ned musikk, og bransjene vil tape penger på det. Men såpass egoistisk samfunnet og folk er vil det kunne skje stjeling og kopiering i en veldig stor grad. Pga. loven kan man bli straffet av kopiering av andres arbeid og produkt, men siden sjansen er minimal bryr ikke folk seg særlig mye om det. «Det vil aldri skje meg uansett» – Men sjansen er der, så absolutt!
For at vi skal oppfatte en nyhet som en nyhet, bør visse kriterier være med. Kriterier som får oss til forstå ogskaffe oss det viktigste av opplysninger i en sak.
For at en sak skal bli spennende og opplysningfull skal de aller fleste av disse kriteriene være gjennomført:
Nytt
Det som fortelles må være nytt. Det kan være tidsuavhengig, men det skal være nytt for den som leser. Nyheten kan forholdsvis ha skjedd for to år siden, men ikke blitt kjent før nå.
Nærhet
Nyhetssaken skal kunne «inkludere oss» og at vi skal kunne føle en nærhet til det vi leser. Derfor lager lokalaviser egne vinklinger av nyheter (samt. nasjonale nyheter), der de trekker inn lokale personer og betydninger. Det vekkes interesse og nysgjerrighet når vi føler noe inngår oss.
Identifikasjon
Vi klarer letter å forstå/identifiserer os med personer som er i samme situasjon som oss selv. Personifisering er et virkemiddel som bygger på identifikasjon. Å identifisere seg med personer og følelser er mye lettere en å identifisere seg med en sak. Derfor personifiserer man ofte saker for at det skal trekkes til seg flere lesere.
Oppsiktsvekkende
Spesielle og enestående hendelser trekker til seg mye lesere. Det er underholdene, spennende og vekker mer oppsikt. Journalister er på utkikk etter det uvanlige.Alt som bryter med vårt bilde av samfunnet vil i utgangspunktet kunne bli en god nyhetssak.
Konflikt og drama
Journalister vinkler saker mot uenighetene som finnes, isteden for å sette søkelyset på det politikerne er enige om. Dette fremstilles slik av journalistene for å skape drama. Konflikt er blant de viktigste virkemidlene for å fortelle en historie. En av aktørene blir ofte definert som «den slemme»/»skurken» eller som et offer/den svake, for å øke dramatikken.
Vesentlighet
Handler om vesentlighet i samfunnssammenheng. Får nyheten konsekvenser for mange? Er den samfunnsrelatert og viktig? Vesentlige nyheter er politiske beslutninger og prosesser som har stor betydning for samfunnet og/eller verden.
Eliteperson og elitenasjon
En eliteperson er en person som mange i mediets målgruppe kjenner eller kan identifisere seg meg. Det kan være en kjendis, toppidrettsutøver eller noen som har utmerket seg i samfunnet og media. Den trenger ikke være en nasjonal størrelse, men kan like godt være en kjent person i f.eks. bygda.
I løpet av Internetts historie har milliarder av mennesker vært påvirket i stor grad av dette nettverket. Frustrasjon, hat, glede og inspirasjon - Bedre kjent som verdens nettverk!
Det hele startet i 1957. Den kalde kriger regjerte, Amerika mot Sovjet. Amerika innså at Sovjetunionen lå lengre framme teknologisk, og ga dermed ansvaret til den opprettede gruppen ARPA som ble starten på internnettets historie. USA måtte beskytte seg mot atomangrep, og ARPA satte i gang med å lage et kommunikasjonssystem for et større nettverk. Datamaskinene måtte være likeverdige, slik at man ikke kunne sette hele nettverket ut av spill om man koblet fra en datamaskin.
ARPANET er Internetts forløper som ble lansert i 1969. Disse datamaskinene kunne fjernstyres av hverandre, og i løpet av 1971 var 15 maskiner koblet til nettet. E-mail kom i 1972, noe som var et stort og viktig skritt for framtiden og grunnlaget for mange fremtidige programmer. For å nevne det, så sendte dronningen sin første e-post fra en militærbase i 1976. - Dette blir sett på som et vendepunkt når det gjelder Internett og dens evne til å forandre verden.
Forbedringer og nye løsninger ballet på de kommende årene. I 1972/1973 ble Norge og England koblet til som de to første landene utenom USA. Flere land og grupper ble koblet til videre på 70- og 80-tallet. ARPANET viste seg å være veldig verdifull for forskere og studenter, siden ARPANET inneholdt mye informasjon. Nettverket ble preget over at ARPANET tilpasset programmer og varer etter egne behov. Personer som ønsket å forandre programvarene klarte å koble seg til nettet utenfra. Disse er hva vi kaller "hackere".
I 1983 ble ARPANET delt inn i to grener. Dette var pga. den store trafikken. Heretter skulle den militære delen ha sitt eget nettverk (MILNET), og det Amerikanske sivile forskningsrådet overtok administrasjonen av den sivile delen av nettet den (NSFNET).
I de kommende årene ble det lagt stor vekt på at nettet skulle utvide seg så mye som mulig, slik at vi kunne dele mest mulig informasjon. WELL ble startet i 1985, men det formålet om å aktivere nettet for flest mulig mennesker. Det ble en positiv framgang, og i 1987 passerte antall servere 10 000.
Tim Berners-Lee grunnla World Wide Web i 1989.
Tim Berners-Lee
Datanettverkene ble i 1989 koblet sammen til ett stort nettverk. Dette nettverket er Internett som vi kjenner det i dag. Grunnleggeren for Internett (World Wide Web (WWW)) var Tim Berners-Lee. Nettverket ble eid av flere eiere, for om én person skulle eid hele Internett alene ville den sittet med ekstrem stor makt, og nettverket ville ikke blitt like allmennvennlig som det er. Det ble også etterhvert mer og mer interesse for kommersiell trafikk på nett. Altså produkter og tjenester som er ute etter penger.
Internett brukes til veldig mye: Handel, kommunikasjon, informasjon, hjelp, underholdning, sosialisering, nyheter og mye mer. Vi er vel alle enige om at Internett er en av de største og mest utroligste oppfinnelsene vi noen gang har hatt. Den er helt ufattelig nyttig og suksessfull med 1,5 milliarder nettbrukere, som tilsvarer 1/5 og verdens populasjon.
I løpet av denne tiden har det skjedd utallige forandringer og påvirkninger i verdens historie. Det er umulig å ramse opp hva Internetts historie har gjort med oss, men i all hovedsak har den bundet verden sammen.
