Selvmordssaker i lokalaviser
Jeg er en journalist i en lokalavis og får tips om at en ungdom i nærmiljøet har begått selvmord. Mitt valg er å ikke lage en sak i Allmennheten om dette. Paragraf 4.3 viser til at vi skal ha respekt for menneskers identitet, privatliv, rase nasjonalitet mm. Ungdommen som tok livet sitt tok det av personlige grunner. Vi skal være varsomme med å allmenngjøre personlige og identifiserbare saker.
Hvis jeg hadde valgt å utpeke denne saken og gjøre den kjent for allmennheten gjennom lokalavisen ville jeg (i følge paragraf 4.9) unngått beskrivelse av metode eller andre forhold som kan bidra til å utløse flere selvmordshandlinger. Dermed ville saken kun vært basert på faktaopplysninger som er konkrete. Jeg kunne ikke uttalt meg om hvorfor eller hvordan ungdommen gjorde det. – All informasjon som ikke er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov skal unngås!
Hvis jeg hadde valgt å komme ut med saken, ville det medført seg flere konsekvenser. Pårørende er alltid et nøkkelord når vi omtaler drap og død. I paragraf 3.9 sier «Vær Varsom-Plakaten» at journalisten skal opptre hensynsfullt. – Vise særlig hensyn ovenfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Altså personer som er i sjokk eller sorg, de er mer sårbare enn andre. Det er lett å misbruke andres følelser eller sviktende dømmekraft når de er i en slik situasjon. Altså skal man være svært forsiktig på spørsmål og krav man stiller pårørende.
Nå er det også slik at alle saker trenger et bilde. Da må man vurdere hva som er greit å ta bilde av- hva som ikke trosser noens følelser eller som kan mistolkes på noen som helts måte. Man kan heller ikke avbilde personen eller «drapsvåpenet» i saken. «Ord og bilder er mektige våpen, misbruk dem ikke»
